Dette alternativet har preg av et "sikkerhetsnett", dvs. en bestemmelse som skal kunne fange opp tilfelle der det ville være urimelig ikke å kunne behandle personopplysninger selv om det ikke foreligger lovhjemmel, samtykke eller "nødvendige grunner" ellers. Alternativet gir anvisning på en avveining mellom den behandlingsansvarliges (kommunens/skolens) interesser i å gjennomføre behandlingen mot den registrertes (f.eks. elevens) personverninteresse i at behandlingen ikke gjennomføres. På begge sider må både fordeler og ulemper med behandlingen tas i betraktning. Dersom det er grunn til å tro at de registrerte vil motsette seg å avgi samtykke, skal det trolig meget til (klar interesseovervekt) for at dette alternativet kan benyttes. Avveiningen forutsettes gjort av den behandlingsansvarlige (kommunen/skolen), dvs. den som ønsker at innsamling og videre behandling av personopplysninger skal skje. Det er derfor spesielt viktig at det gjennomføres en balansert vurdering der det legges stor vekt på å få frem aktuelle personverninteresser.
Som ellers ved bruk av nødvendighetsalternativene i § 8 må samtykke anses å være hovedregelen, dvs. det er for eksempel ikke lovlig å velge nødvendighetsalternativet under f uten å ha vurdert om samtykke er mulig. At bruk av samtykke i stedet vil innebære ekstra kostnader, praktisk strev mv, innebærer ikke uten videre at alternativet i § 8 bokstav f kan benyttes i stedet. Normalt må det i tillegg være andre momenter som gjør samtykke uforholdsmessig vanskelig å gjennomføre.
