Med "allmenn interesse" sikter loven primært til bruk av personopplysninger i forbindelse med statistisk, historisk eller vitenskapelig virksomhet. Det samme gjelder offentlige eller private informasjonssystemer som er tilgjengelige for allmennheten, for eksempel systemer for utlån fra biblioteker, og trolig også læremidler som for eksempel gjøres allment tilgjengelige over Internett eller på annen måte.
Personvernnemnda har avgjort at samtykke må anses å være lovens hovedregel. Dette innebærer for eksempel at en ikke enkelt kan starte forskningsprosjekter i skolen under henvisning til at forskningen vil være av allmenn interesse. Samtykke skal alltid vurderes, og dersom samtykke ikke lett lar seg gjennomføre og forskningen har stor samfunnsmessig betydning, vil det være mulig å påberope seg "allmenn interesse" som rettslig grunnlag.
Eksempler
Utlån på fra skolebiblioteket krever at det registreres opplysninger om låner, hva som er lånt, lånetid mv. Fordi bibliotektjenester må sies å være knyttet til allmenne interesser, kan slik behandling skje uten at det foreligger samtykke eller lignende. I og for seg kan det hevdes at det i slike tilfelle foreligger avtale om lån, men dette vil ofte fremstå som søkt.Et forskningsprosjekt der det skal skje kartlegging av elevers leseferdigheter/-vansker kan for eksempel tenkes basert på "allmenn interesse" dersom det er metodiske, kostnadsmessige og praktiske vanskeligheter knyttet til bruk av samtykke som grunnlag. Det i seg selv at samtykke koster penger og innebærer større praktisk arbeid, er imidlertid neppe tilstrekkelig i seg selv til å unnvike samtykke ved å vise til "allmenn interesse".
