Skolen kan behandle alle slike personopplysninger om elever (og andre) som er nødvendige for å inngå en avtale med eleven. Avtaler i skolen er særlig aktuelle når skolen ikke ut i fra opplæringslova og annen skolelovgivning kan ensidig kan bestemme/pålegge noe. Klasseturer som innebærer økonomiske utlegg for elever/foresatte må for eksempel avtales på forhånd, og vil kunne kreve at det samles inn opplysninger om eleven i den forbindelse (medisinbruk, spesielle krav til mat mv). Bestemmelsen i § 8 bokstav a innebærer at skolen kan innhente alle slike nødvendige opplysninger uten eget samtykke eller lovhjemmel. Det er imidlertid bare slike opplysninger som er nødvendige som kan samles inn på dette grunnlaget. Dersom skolen for eksempel blir pålagt å rapportere til skoleadministrasjonen i kommunen om hvem som var med på turen osv. vil ikke dette være "nødvendig" for å gjennomføre avtalen, og kan derfor ikke skje med mindre kommunen kan vise til et annet rettslig grunnlag (lovhjemmel, samtykke eller en annen "nødvendig grunn").
Bestemmelsen i § 8 bokstav a) gir også anledning til å behandle nødvendige opplysninger for å forberede en avtale, for eksempel for å samle inn oppdatert kontaktinformasjon til alle elever som vil/kan være med på turen.
Her som for samtykke, blir det spørsmål om hvem avtalen skal inngås med - eleven selv - eller elevens foresatte? Grensen må trolig trekkes omtrent på samme måte som ved samtykke. Dersom avtalen innebærer økonomiske utlegg ut over det ungdommen åpenbart kan disponere over alene, må avtalen imidlertid trolig inngås med både elev og dennes foresatte selv om eleven er eldre enn 15. Elever som har fylt 18 år er alltid avtalepart alene.
